-Når spelte du for Hornindal?
Jeg flyttet til Hornindal høsten 1990. Da var det ikke damelag her og jeg spilte høstsesongen med min moderklubb, Ringsaker IF. I uka trente jeg med Hornindal sitt A-lag og i helgene reiste jeg over fjellet for å spille kamper. Da damelaget startet opp igjen våren 1991 var jeg klar og jeg var med til sesongen 1996, da måtte jeg gi meg på grunn av helsa. Hadde et par kamper senere da de prøvde seg med 7-er, men da var det bare fordi de var helt, helt, i beit.
Framme frå venstre:Trenar Ole Magnar Hessholm, Oddrun Kristin Haugen, Marianne Vellene, Irene Lødemel, Marsha Faulk, Hanne N. Solum, Hilde Sætren, Nina Flo og Bodil Leivdal
I ettertid har jeg trent jentelag, damelag, også et felles lag med Stryn Fotball, og jeg trente mini noen år. Det var veldig kjekt!
-Beste minne frå tida i klubben?
Når det gjelder mitt beste fotballminne er det flere, 2 opprykk blant annet. Men det å slå Loen i Loen, det var ekstra stas. Det var de som var våre hovedmotstandere lokalt.
-Hending du aldri gløymer?
Jeg har mange morsomme episoder jeg kunne nevnt. Ei hending jeg aldri glemmer er en kamp vi spilte i Gaupne mot Bjørn. En av våre eminente spillere ble felt av en motstander så de begge lå på bakken. Vår kvinne ble så forbanna at hun klasket til motspilleren på låret; sikker på at det klasket er det høyeste som noen gang har blitt hørt på Bjørn stadion! Det endte med rødt kort til vår kvinne, men det var det verdt! Husker ikke resultatet av kampen, det er det røde kortet som sitter igjen i minnet.
-Andre ting du har lyst å nemne frå di fotballkarriere?
Min moderklubb er Ringsaker IF og jeg spilte der fra jeg var lilleputt til damelag. Da de bygde nytt klubbhus kom det opp på veggen alle som hadde 100 senior – kamper for klubben og det var stor stas for meg å komme opp på den siden jeg flytta allerede som 22 – åring.
-Din beste medspelar i honndalsdrakt?
Min beste medspiller er mange, men jeg likte veldig godt å spille sammen med Oddrun Kristin Haugen. Hun var en solid klippe i forsvar og du kunne stole på at hun rydda opp. Ellers vil jeg nevne trenere og oppmenn, Odd, Ole Magnar, Ståle og Nils; uten dem hadde det ikke blitt så bra lag som det vi hadde på 90 – tallet.
-Person i klubben du set ekstra høgt?
Det er mange som fortjener heder og ære i Hornindal Fotball. Jeg vil trekke fram de som har stått på i årevis for yngres avdeling, ingen nevnt, ingen glemt. Det å få inn påmeldinger, ordne med trenere/oppmenn, arrangere og sette opp dugnader… ingenting hadde gått om man ikke hadde disse ja –personene som ikke alltid får den æra de skal ha.
-Kva har Honndalsfotballen betydd for deg?
Hornindal Fotball var en viktig inngangsport til å bli kjent med folk her i bygda. Det er ikke alltid lett å være innflytter. Gjennom fotballen har jeg fått holde på med den kjekkeste idretten jeg vet, skapt kjære minner og fått evige vennskap. Og det er grunnen til at jeg fremdeles føler meg som en del av fotballfamilien i Hornindal, til tross for at jeg for flere år siden engasjerte meg i Volda Fotball.
